|
LEGENDEN
OM VINETA Det
sies at nordøst
for øya Usedom i Østersjøen kan man i godt
vær og rolig sjø se ruinene av en gammel og mektig
by skimre nede i bølgene.
Dette er restene av den en gang så berømte
byen Vineta, som for århundrer siden sank i havet. Vineta var etter sigende større enn
noen annen by i Europa, større en selv det mektige
og praktfulle Miklagard - keiserbyen Konstantinopel –
langt i øst, og
Vinetas befolkning talte alle
folkeslag: slavere, vendere, saksere, grekere og
mange andre. Vinetas
borgere var store handelsfolk, deres pakkhus var
fulle av de mest kostbare og etterspurte varer, og
hvert år brakte
stadig nye skip besøkende fra de fjerneste strøk
til byen.
Men var det fordi at Vinetas borgere gjennom
sin rikdom ble fylt av hovmod og at byen derfor falt
for en forbannelse, at Vineta ble ødelagt?
Byen sank i bølgene, og stammer fra øyene i
nærheten plyndret Vinetas kostbarheter; gull, sølv
og marmor. Den store byporten i kobber ble fraktet
til Visby på Gotland, som overtok Vinetas
handel. ------------------
I
stille vær kan man fortsatt høre klokkene fra
Vinetas mange klokketårn, og det sies at dens innbyggere
fortsatt venter på
å bli satt fri fra sitt fangenskap under vann. ------------------ Det
er mange kilder til Vinetas historie, fra Adam av
Bremens krøniker på 1000-tallet til for eksempel
den østerrikske forfatteren Jura Soyfer, som i
teaterteksten ”Vineta” fra 1937 beskriver en by
hvor tiden står stille, hvor glemsel og apati
preger borgerne; et vrengebilde av Wien i
1930-årene? Dagens omfattende arkeologiske undersøkelser
bekrefter langt på vei at sagnbyen Vineta
virkelig har eksistert.
Uansett
er myten om Vineta en vakker og interessant legende.
Den knytter an til sagnene om Atlantis, og den
rommer fortid, hukommelse, kultur, historie og
kunst.
|