TOROLV SOLHEIM Tilbake
Fra Pax Leksikon, Pax Forlag, Oslo 1981, bind 6 s 3.
Solheim (1907-), norsk lektor, forfatter og formann i Sosialistisk Folkeparti 1969-71. Torolv Solheim er født i Sæbø i Nord-Hordaland. Han vokste opp i vestlandsk gardbrukermiljø - faren var lærer og småbruker. Solheim tok artium på Firda gymnas 1929, statsøkonomisk eksamen 1933 og aktuareksamen 1939. Han var i studietida aktiv i Kommunistisk Studentergruppe, som han hadde tatt initiativet til i 1932 sammen med Viggo Hansteen og Jacob Friis, og var fra 1938 til 1939 redaktør av gruppas tidsskrift Kringsjå.
Solheim deltok i illegalt arbeid 1940-45. Han var da styremedlem i Oslo-partiet av NKP, men arbeidet mest på Vestlandet. Hans bakgrunn som kommunist og hans nære forhold til Peder Furubotn og den øvrige ledelsen i kommunistpartiet brakte ham i store motsetninger til den sentrale Hjemmefrontledelsen og Londonregjeringens politikk. Etter hvert kom Solheim også i motsetningsforhold til Furubotn og hans partiledelse.
Solheim gikk ut av kommunistpartiet i 1945, og ble medlem av Arbeiderpartiet. Etter stortingsvalget samme år fikk han stillingen som sekretær i Stortingets finanskomité, senere som samvirkekonsulent i Fiskeridirektoratet. I 1949 ble han direktør for Fiskarlagets verft AS Stongfjordanlegget, men i 1952 tar Solheim farvel både med Stongfjordanlegget og Askvold Arbeiderparti: Vi er i mccarthyismens og den kalde krigens kaldeste år. I 1959 gikk Torolv Solheim inn i skolen, først som lektor ved Brevik, senere ved Porsgrunn gymnas, hvor han fortsatte fram til 1974.
I 1961 var Torolv Solheim en sentral person ved stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti, sammen med blant andre Sigbjørn Hølmebakk, Per Maurseth og Ingeborg Wilberg. Partidannelsen foregikk delvis i opposisjon til den delen av Orienteringskretsen han mente var mer opptatt av å endre Arbeiderpartiets egen politikk, særlig i atomvåpensaken, enn av å danne et nytt sosialistisk parti. Etter partidannelsen ble han valgt til formann i Telemarkspartiet, og representerte SF i Porsgrunn bystyre fra 1963 til 1971. På splittelseslandsmøtet etter Stortingsvalget i 1969 ble han valgt til landsformann for partiet. Han satt som formann til han ble avløst av Finn Gustavsen i 1971. Han fortsatte som medlem av SF og fulgte partiet inn i Sosialistisk Venstreparti etter samlingskongressen i Trondheim i 1974.
I 1954 startet Torolv Solheim tidsskriftet Fossegrimen, som han sto som redaktør og utgiver av fram til det gikk inn i 1968. Fossegrimen var at tidsskrift bygd på målpolitisk, sosialistisk og nasjonal grunn. Det ble samtidig "en måte å overleve på" for Torolv Solheim selv og kretsen omkring ham. Denne "kretsen" telte navn som Berge Furre, Georg Johannesen, Dag Seierstad, Per Maurseth, Kjell Cordtsen, Dag Halvorsen og Sigbjørn Hølmebakk, samt en lang rekke litterære bidragsytere tidsskriftet, som Olav H. Hauge, Axel Jensen, Einar Økland, Tor Obrestad osv. Fossegrimen hadde utgiversted i Søndeled ved Risør hvor Solheim etter Aksel Sandemoses invitasjon hadde bosatt seg i 1953, senere i Brevik. Fossegrimen og dets bidragsytere sto ikke bare i opposisjon til DNAs uten- og innenrikspolitikk og stemningen av meningstvang og politisk disiplinering i femtiåra, men også til enkelte toneangivende kretser blant venstresosialister i hovedstaden.
Et utvalg av Solheims egne artikler fra
Fossegrimen finnes i "Samtidsprofilar" (1964) og "Vestavær"
(1967). I 1976 kom så erindringsboka "I solnedgangstider", ei
sterkt personlig preget framstilling av okkupasjonstida og kommunistenes
motstandskamp, med krasse oppgjør med Hjemmefrontens rolle under krigen og
også dens planer for etterkrigstida. Boka er også et oppgjør med norsk
politikk i åra før krigen brøt ut. "Ei strilekrønike" (1978)
er ei framstilling av strilelandet og strilefolkets historie, et alternativ til
"byskrivernes" kretsing om byene og deres borgere, i dette tilfellet
Bergen.
T.B.L.
Se også: Fossegrimen, Furubotn, Sosialistisk Folkeparti.
Litteratur: T.B.Larsen (red.): Fossegrimen, Oslo 1977. H. Vold: Om Veien Fram og Fossegrimen, i Basar nr.2 1978.