av Ando Woltmann torsdag 8. desember 2011
Akk. Lydstudioet – en gang et myteomspunnet tempel for
alle med artistdrømmer. Alle som har brukt litt mer enn fornuftig tid sammen med
platecovrene til de største artistene har sikkert bitt seg merke i navn som
Abbey Road, Gold Star, Sunset Sound, Muscle Shoals, Stax, Sun, Trident, Olympic,
Ocean Way, Pacific Sound osv osv. Med dagens teknologi (faen, nå høres vi gamle
ut!) blir mer og mer musikk produsert hjemme på promperommet, men også her til
lands finnes det fortsatt brukbare, oppegående studioer.
Et av de aller beste heter Crystal Canyon, ligger på Rodeløkka i Oslo og drives
til daglig av produsent, teknikker og perkusjonsmonster Anders Møller, kjent fra
grupper som Euroboys/Kåre & The Cavemen, Paperboys, Kitchie Kitchie Ki Me O,
Gluecifer, My Midnight Creeps... (sorry, denne lista tar ikke slutt..).
I dag feires ti års jubileumet til studioet med en kjempefest i Kanonhallen på
Hasle, der et gjenforent Kåre & The Cavemen topper plakaten, sammmen
med Ulver, KKKMO, Paperboys +++.
Bare å
møte opp!
Vi tok en liten prat med Anders for å høre litt om hva det vil si å drive et
lydstudio, og litt om historien til studioet mange av landets framste musikere
nærmest bruker som dagligstue.
Grattis med ti års-dagen! For å kikke litt bakover; hvordan ble Crystal
Canyon til?
– Etter det litt vanskelige albumet "Getting Out of Nowhere", som ble spilt inn
i et sommerhus i strandkanten på Sætre i Hurum med et Kåre & The Cavemen i full
oppløsning og i et generelt mørke, trengte vi litt lys og varme. Knut dro på
kjærlighetsferie til Mexico og fikk inspirasjon nok til ei hel skive, mens
lydteknikker Marius Bodin Larsen og jeg trengte noe å gjøre – et sted å væra om
du vil. Vi kom opp med ideèn om et produksjonsteam. Knut og jeg fikser musikken/banda,
Marius mixer. Fett? Så var det spenna? Hvor tar vi de fra? Euroboys fikk en ny
deal med Virgin, enn av de siste sånne med litt kroner i. Men vi trengte en til,
en med litt orden og rede i økonomien, så Ingar Hunskaar solgte et jorde på
Vestlandet et sted og hoppa på. Så fant vi en perle av et sted i Gøteborggata på
Rodeløkka, som broren til Marius hadde tenkt seg som atlièr. Det var det alt for
stort til, så vi pressa oss inn og tok over avtalen. Da var det duket for
innspillingen av en knall skive – "Soft Focus" var i gang. Amulet sto og ventet
sammen med Turbo for innspillingstid. Og siden har det gått slag i slag.
Det hørtes jo lett ut! Var det virkelig så enkelt? Hvor lang tid tok det?
– Vi hadde en plan om at det skulle ta tre måneder med en snekker, oss som
læregutter og Marius som lyddesigner. Pushwagner kom også innom... Det er ikke
ferdig enda, og det blir det vel aldri. Det er alltid et eller annet som kan
fikses. "Vi tar det i morra" har blitt sagt.
Hva er det man spesielt må tenke på når man bygger et lydstudio?
– Å ikke plage naboene med lyd. Det er vanskelig å jobbe hvis man konstant er i
krig med nabolaget.
Hva er den viktigste egenskapen til et bra studio? Hva er gjør et studio så
spesielt?
– For meg er det viktig at et studio har en atmosfære som er digg å være i, at
men har lyst til å jobbe der i den tiden det tar å lage en plate. Så er det
selvfølgelig viktig at det låter bra i rommene man spiller i, et godt utvalg av
gode mikrofoner og preamps som lager deilig varm lyd.
Rams opp noen av artistene som har vært innom disse ti årene...
–Turbonegro, Euroboys, Thom Hell, 120 Days, Elvira
Nicolaisen, Serena Maneesh, Ulver, Paperboys, Vinni, Madcon, Jaa9 og Onkel P,
Amulet, Tell Us a Lie og mange, mange flere...
Er det noen av tingene som er spilt inn der som du er ekstra fornøyd
med?
– Det er jo alltid fett å spille opp "Soft Focus" en god sommerdag med en
duggfrisk i hånda og hyggelig besøk i sjappa. En annen skive jeg til stadighet
drar opp og hører på når jeg føler at jeg ikke har mer å gi for dagen og sitter
alene igjen etter alle er gått er Thom Hells "Every Little Piece". Veldig enkel
produksjon med et tent liveband som passer soundet i Crystal Canyon, som igjen
beskriver akkurat sånn det låter der. Med Thoms fantastiske vokal på toppen.
Nydelig og en halv. Og så var det også utrolig kult å sjekke ut "technoverdenen"
til 120 Days som jeg ikke var forberedt på. Synes det var et rått sound og en
hel haug med rare ideèr om hvordan ting skulle gjøres i produksjonen. Synes
resultatet er dritkul synth-rock.
Hvem er den største superstjernen som har vært innom?
– Alle jeg jobber med i Crystal Canyon blir behandlet som superstjerner av meg.
Det er noe av det viktigste for å få max ut av en artist, å få han/hun til å
føle seg komfortabel i arbeidssituasjonen og levere sitt beste pluss litt til.
Turbonegro med Nick Olliveri fra Queens Of The Stoneage var en fin arbeidsdag,
og så er det alltid fart og galskap med Madcon og Vinni på en snurr, Jason
Timbuktu passer også godt inn i den gjengen der...
Hva skjer i Crystal Canyon akkurat nå?
– Akkurat nå sitter det vel en gjeng og pimper i studio etter en vellykket
Paperboys-øving, det er første gang vi har spilt sammen på snart to år tror jeg.
Jævlig moro var det. Nå er vi klare for å spille en fet konsert på Crystal
Canyons 10 års jubileum i Kanonhallen på torsdag. Det er jo den som tar det
meste av tia om dagen. Men gleder meg til å sette igang igjen med mixing på den
nye Ulver-skiva, og gitarpålegg med Trond Mjøen etter helgen.
Hva er det rareste du har vært borte i under innspilling?
– Hmm.. Torgny Amdam sine vaner for å levere Amulet-vokal er snodige. Fra rolig
meditasjon over dampbad til "kåtsjokk" og full rasering av innspillingsrom på
skateboard mens han synger topper de andre rare tingene jeg har fått med meg de
ti siste åra.
Haha... Har du noen drømmer for de ti neste årene?
-Et studio med god atmosfære, med ryddig økonomi og bra musikere som gjør alt
jeg ber de om.
Og hvem skulle du ønske deg aller mest til Canyon?
– Dennis Wilson.