Hydra i litteraturen     

                                                                                                                                                                                                                                                  

BØKER OM HYDRA

Det er selvfølgelig skrevet mye om Hydra.  Her er noen henvisninger til  de viktigste reisehåndbøkene som omhandler øya, noen bøker om øyas arkitektur og historie samt litt om Hydra i skjønnlitteraturen.

REISEHÅNDBØKER

Den beste vandrerguiden for Hydra finnes foreløpig bare i en nettutgave.  Det er "Unterwegs auf Hydra" av den tyske fotografen Anna Barry.  Tittelen til tross har den også engelsk tekst, og den gir svært gode og detaljerte opplysninger blant annet om vandreruter på øya.  

Lonely Planet, Rough Guides etc. har alle mer generelle reisehåndbøker om Hellas og øyene.  Det fins dessuten en rekke lokale guidebøker som omtaler Hydra, f.eks. "Aegina - Poros - Hydra" utgitt av Hellenic Travel Press, eller "777 Greek islands" av Yiannis Desypris, Edition Toubi's. Den mest oppdaterte og omfattende er sannsynligvis "Hydra, Poros & Spetses" utgitt i Athen av Edition 4.

 

ARKITEKTUR OG HISTORIE

 

 

Den greske arkitekten Chrysavgi K. Arnaoutoglou utgav i 1986 boken "Hydra" i serien Greek Traditional Architecture, Melissa Publishing House, Athen.  Boken er kommet i flere senere utgaver. Boken gir en god innføring i hovedtrekkene i Hydras tradisjonelle arkitektur, og har mange gode bilder, også av interiører. Den mest omfattende bok på engelsk om Hydras arkitektur er likevel "Hydra - A Greek Island - Its growth and form" av Constantine L. Michaelides, utgitt på The University of Chicago Press, 1967.

 

 

"Hydra" av den greske fotografen Kostas Vergas, som selv har sommerhus på øya,  (Vergas Publications, Athen, 2001)  er en skikkelig coffee-table book, med gode bilder fra arkitektur, natur og folkeliv, ledsaget av tekster av forskjellige forfattere med tilknytning til Hydra.

 

HYDRA I SKJØNNLITTERATUREN

 

Fra "A Rope of Vines" - Kamini

"A Rope of Vines - Journal from a Greek Island" (Hodder and Stoughton, London 1965) er skrevet av den engelske journalisten og forfatteren Brenda Chamberlain og skildrer hennes år på på Hydra på begynnelsen av sekstitallet.  Boken er illustrert med hennes egne tegninger. Brenda Chamberlain bodde i "vår gate", Kala Pigadia.

 

 

Henry Miller:  The Colossus of Maroussi, 1. utgave New York 1941.
Gjengitt her etter 1958-utgaven fra New Directions Paperbooks.

 

Den amerikanske forfatteren Henry Miller er den eneste jeg vet som skriver om så vel Knut Hamsun, som han beundret grenseløst, og sine besøk på Hydra i ett og samme kapittel!  The Colossus of Maroussi er en reisedagbok fra hans besøk i Hellas like før 2. verdenskrig, inklusive hans besøk på Hydra hos den greske maleren Nikos Hadjikyriakos-Ghika ( 1906-1994).

 

Ruinene etter familien Ghika's engang så herskapelige hus i Kaminia, hvor Henry Miller var gjest i 1938. Huset brant ned på femtitallet, 
familien forlot da øya og det sies at de aldri har vært tilbake siden. Bildet er tatt sommeren 2006 og viser ruinene slik de har stått siden brannen.

 

Den norske forfatteren og tidligere frontkjemperen og fremmedlegionæren Felix Thoresen (1923-1991) bodde lenge på Hydra på sytti- og åttitallet.  Hans  Amal Nor-serie, utgitt mellom 1966 og 1984, hører til det som kan kalles en norsk fantasy-tradisjon, med handling lagt norsk vikingtid og middelalder, kretsing om gralslegenden osv.

Felix Thoresen:  Amal Nor - den besatte.  Dreyers Forlag 1976.

I denne sammenhengen er likevel de to mest interessante navnene knyttet til Hydra etter min mening Axel Jensen og Leonard Cohen.

Axel Jensen skriver om årene på Hydra i den selvbiografiske boken Livet sett fra Nimbus
han gav ut sammen med Petter Mejlænder i 2002 (Spartacus Forlag).

Axel Jensen, Leonard Cohen og den svenske poeten Göran Tunström bodde alle på Hydra fra slutten av 1950-tallet og utover.  Axel Jensen skrev først romanen Line ( utgitt 1959) og deretter  Joachim (utgitt 1961) her ute. Det er en utbredt oppfatning at Jensen baserte figuren Lorenzo i Joachim etter Leonard Cohen, mens han selv skal ha fortalt Cohen at Lorenzo var modellert etter Göran Tunström.

 

Huset i Kala Pigadia hvor Axel Jensen bodde på 60-tallet og som han skriver om  i Livet sett fra Nimbus.
Huset den gang besto nok bare av delen til venstre - delen til høyre er bygget til av senere eiere.

Det ble etter hvert slutt mellom Axel og og hans norske venninne Marianne, som deretter slo seg sammen med Leonard Cohen (So Long, Marianne og andre sanger). Cohen bodde i lange perioder på Hydra, og mye av hans tekster og musikk har sterk tilknytning til øya. 

Axel Jensen forlot øya etter noen år.  Han døde hjemme i Norge i 2003.  Leonard Cohens senere samboer Susanne bodde i huset han fortsatt eier her og som familien fortsatt bruker frem til 2009, mens Tunströms kone maleren Lena Cronquist bor i deres hus. Göran Tunström selv døde i 2000. 

 

Leonard Cohen på havna på Hydra 1960.  Fra  www.leonardcohenfiles.com

En annen spennende forfatter med tilknytning til Hydra er John Fowles.  Han  skrev The Magus (utgitt 1966, norsk utgave Magikeren 1988) på Hydra, men handlingen utspiller seg på naboøya Spetses. Der var Fowles lærer på den eksklusive Anargiros kostskolen på femtitallet.  Skolen beskrives i detalj i boken. 

 

 

Tilbake