TERJE BODIN LARSEN: HENRICH MELDAHL OG NES  

                                                                     Tilbake

Gjengitt fra “Den gang på våre kanter” - Årbok for Dypvåg, Holt og Tvedestrand Historielag 1991  ss 29-36.

“Særlig kom der fra Bærums jernverk ypperlige empireovner i Peder Ankers og grev Wedels tid, men de fineste uten sammenligning fra Jacob Aalls Nes.”

C.W.Schnitler: Slegten fra 1814.(1)

   
I

Med disse ordene summerer C.W.Schnitler opp Nes Jernverks betydning for norsk ovnsproduksjon i empiretiden.  Og, skriver Ada Polak i Norges Kunsthistorie, det ble nettopp i støpejernsarbeidene at empiretiden i Norge kom til den rikeste og mest selvstendige utfoldelse.(2)  

 

Midt i det som i denne blomstringstiden av Nygård-Nilssen i hans standardverk Norsk Jernskulptur har fått betegnelsen Nes-empiren (3), står formgiveren, designeren og arkitekten Henrich Joachim Meldahl.

 

II

Hvem var så denne Henrich Meldahl?  I biografiske leksika  omtales han som mur- og byggmester, arkitekt og jernverkstekniker og støperidirektør (4), altså en mangesidig og talentfull person.  Han var født i København i 1766, hvor hans far var murer, som vi senere skal se vendte han etter oppholdet på Nes tilbake til Danmark hvor han døde i København i 1840.

Som byggmester og arkitekt hadde Meldahl først virket i Christiania før han kom til Nes i 1803-04, uten at det er kjent nøyaktig når han kom dit eller hva han eventuelt utførte der.  

                                            

Hans viktigste byggearbeider i Norge knytter seg imidlertid til Nes-tiden.  Han sto for gjenoppførelsen av ny masovn på Nes, da den gamle var blitt ødelagt av brann i 1806.  Det var videre han som bygget de to lange sidefløyene av slaggsten på Nes Hovedgård, og han som sto for innredningen av det berømte bibliotekrommet i Nordfløyen, av mange regnet som et av de vakreste empire-interiører i Norge (5).  Han ble også benyttet noe som arkitekt i forbindelse med oppføringen av Ulefos Hovedgård for Jacob Aalls bror, Niels Aall.

Videre leverte Meldahl vesentlige bidrag til utviklingen av jernverksdriften på Nes og de norske jernverkene for øvrig gjennom sitt samarbeid med Jacob Aall omkring forbedringer og fornyelse av støpe- og produksjonsmetoder.

Det er imidlertid som formgiver for ovnsmodeller vi her skal beskjeftige oss med Henrich Meldahl og hans tilknytning til Nes.

 

III 

Henrich Meldahl tegnet sin første ovnsmodell for Nes i 1803.  Det var gode tider for jernverkene, og Nes, som  Jacob Aall hadde overtatt fra Jacob Schnell i 1799, skulle utvikle seg til å bli ett av de fremste.

Samtidig med den store etterspørselen etter jernverkenes produkter, står vi midt i fremveksten av det nye Norge, frem mot de store historiske begivenheter rundt 1814.  Empirestilen har tatt over etter 1700-tallets barokk, rokokko og korte mellomspill av nyklassisisme ved århundrets slutt.  Jernverkene hadde produsert store, flotte ovner med enestående kunstnerisk kvalitet i formgivingen og ovnsplatenes relieffer siden begynnelsen av 1600-tallet.  De ledende verkene lå i Telemark og på Østlandet:  Fossum, Holden, Fritzøe, Bærums Verk - for å nevne noen.  Jernmalmen hentet verkene for øvrig hovedsakelig fra gruvene i Arendals-området.

Nes hadde også en gammel historie som jernverk, fra Erik Munks Barbu via Baaseland til anleggelsen av det nåværende verk i 1738. Christiania-billedhuggeren og treskjæreren Torsten Hoff hadde laget praktfulle barokk vindovner for verket, og Sørlandets store rokokkomester Ole Nielsen Weierholt hadde laget flotte modeller på 1700-tallets slutt.  Meldahls bakgrunn var altså empiretiden, med sine stramme linjer og rene formspråk.  Meldahl hadde i tillegg sterke forbilder i europeisk klassisisme fra tiden omkring 1790, og da særlig den danske form som den store arkitekt og professor C.F.Hansen først og fremst står som eksponent for.  Og det var i det nye århundrets første tiår, og med den nye tids stil, kombinert med stadig mer moderne produksjonsmetoder, især kassestøpingen og ny kunnskap om varmeteknikk, at Nes tok ledelsen blant tidens jernverk.

Meldahl tegnet som nevnt sin første ovn for Nes i 1803. Fra 1804 var han fast knyttet til Nes for å bistå Jacob Aall med innføringen av nye tekniske metoder og med tegning av tidsmessige ovnsmodeller.  Og i motsetning til de før nevnte Torsten Hoff, Weierholt og de øvrige store  modellskjærere fra århundret før, var Meldahl en ren designer, som arbeidet med tegninger og formgiving.  Selve forarbeidingen, skjæringen av modellene og støpeformene, i bjerk, lind og andre treslag, overlot han til andre.

I tiden 1806-1807 bekostet Jacob Aall et opphold for Meldahl i København, hvor han utdannet seg i tegning og kjemi og muligens også var på studiebesøk i Tyskland og England.  I perioden 1809-11 ble han også sendt flere ganger til Schlesien for å finne nye og dyktige arbeidere til støperiet.  Han kom hjem via Kiel, “beriket med idèer til et smukkere slags kakkelovner enn tilforn er sett”, skrev Jacob Aall i 1811 (6).

I dette året forlot så Meldahl Nes og dro tilbake til Danmark.  Det tidligere så nære samarbeidet med Jacob Aall opphørte snart etter, men Meldahl fortsatte sporadisk å tegne modeller for Nes, flere i 1812, fire i 1815, og de siste så sent som i 1828, 1836 og 1837.

Sin største oppgave som tegner av ovnsmodeller fikk Meldahl imidlertid i tiden like etter 1806.  Dette året gikk nemlig hele modellbestanden på Nes med i den store brannen som også ødela masovnen.  Formerstuen, hvor støpingen foregikk og modellene ble benyttet, lå i umiddelbar tilknytning til masovnen, hvor malmsmeltingen foregikk.  Etter at modellbestanden var fornyet sendte verket i 1809 ut en trykt katalog:  “Tegninger av Næs Iernverks Kakelovne ved Henrik Meldahl.  Første Hefte”.  

*

Denne katalogen gir oss god anledning til å studere Meldahls ovnsdesign nærmere.  Nygård-Nilssen omtaler katalogen slik:

“Det er et sjelden allsidig utvalg katalogen viser  Nette små vindovner, etasjeovner av nye og stadig varierte typer, men først og fremst arkitektoniske ovner av alle former: en høi, slank rund på firkantet underdel, en helt rund som er lavere og tykkere, en firkantet på bredere underdel, en trekantet ovn med frittstående søiler, beregnet på å settes i et hjørne, en åttekantet med hjørnesøiler som like godt kan stilles mot vegg og i hjørne, et obeliskformet monument på  kraftig arkitektonisk sokkel, fullstendig som et gravmonument flyttet inn i stuen, mens en annen obelisk  er mere tillempet efter vanlig komposisjon av ovner.  Vi merket det er en arkitekt  som står bak og ikke en billedhugger.  Ikke så å forstå at den plastiske utsmykking er neglisjert.  Her er både mytologiske figurer og dyr, her er klassiske emblemer og ornamenter, og de er både velformet i og for sig og godt og pointert plasert.  Men det er den arkitektoniske form som gjør utslaget, den forening av monumental helhetsvirkning og elegant detaljering som er så karakteristisk for Meldahls ovner, enten det er firkanten eller søilen eller obelisken som ligger til grunn eller det er mere kompliserte opbygninger”(7).

Arbeidet med en nyutgivelse av denne praktfulle ovnskatalogen, som for øvrig er  en av Norges første illustrerte design-kataloger overhodet, er nå tatt opp av Næs Jernverksmuseum(8).  

                                           

Stilpreget på Meldahls ovner er enhetlig for hele den perioden han tegnet for Nes, fra århundrets begynnelse til henimot 1840.  Grunnformene i de større ovnene former han som klassisk-antikke arkitektoniske deler, med greske og romerske templer som forbilder.  Soklene, utført i tre eller jern, er som oftest etterligning av murverk.   

                                             

Med det typiske prydverket og de ovale eller halvsirkelformede rammene med mytologiske figurer i relieff, sammen med høy kvalitet i støping og overflatebehandling og den karakteristiske NÆS-logoen, har Meldahls ovner en helt egen karakter som er lett kjennelig over alt.  

                                            

Av særlig interesse er også de praktfulle figurovnene, hvor Ceres eller Fortuna vel er den mest  kjente.  Jacob Aall installerte selv en slik i biblioteket på Nes. Figurformene til disse ovnene ble riktignok hentet fra København eller Tyskland, men sokkelen og hele ovnens karakter er umiskjennelig Meldahl.  

                                                           

Nygård-Nilssen tilskriver Meldahl 15 forskjellige ovnstyper.  Det eksisterer dessuten tegninger til flere.  Disse har enten ikke kommet til utførelse, eller vi kjenner ingen eksemplarer av disse i dag.

IV

Når vi nå avslutter vårt møte med Henrich Meldahl og Nes-empiren, gjør vi det med å se på to forhold som fullstendiggjør bildet av Meldahls - og Jacob Aalls - innsats og betydning i denne tiden.

For det første står vi når det gjelder Meldahls ovner overfor en utstrakt bruk av modellene ved andre verk.  En ting var at Nes generøst stilte til disposisjon for andre jernverk de resultater  med hensyn til forbedringer av støpemetodene man hadde oppnådd. Etterligning av modellene var noe annet. Mest gjaldt dette kanskje det verket  som lå nærmest Nes:  Froland Verk.  I Froland Verks katalog fra 1833 skal et flertall av de tolv modellene kunne tilskrives forbilder fra Nes. 

Dette førte til en del uoverensstemmelser mellom de to verk.  Også Ulefos, Eidsfoss og Fossum lånte forbilder fra Meldahls kataloger.  Kopiert etter hverandre hadde jernverkene alltid gjort, og 1600- og 1700-tallets mesterskjærere leverte ofte til flere verk samtidig.  Men sjelden ser man så direkte etterligninger som dette i den perioden vi nå snakker om.  Og grunnen må være at Meldahls formgiving ble satt høyt også på andre verk i denne tiden. 

For det annet stod Meldahl bak grunnleggingen av jernstøperi-industrien i Danmark, og innførte gjennom dette Nes-empiren som den toneangivende stil også i datidens danske ovnsproduksjon.  Nes Verk selv var for øvrig allerede etablert som en betydelig - kanskje den betydeligste - eksportør av ovner til det danske og nordtyske marked.

Meldahls danske virksomhet tok til i 1811.  Han opprettet da, som et fellesforetagende med Jacob Aall og vel i realiteten for Aalls penger og etter hans plan, et jernstøperi på  Vesterbro ved København (9).  Støperiet ble raskt det ledende i Danmark.  Ovnsmodellene var til forveksling lik dem fra Nes, kanskje med en noe kraftigere dekor.  Jacob Aall trakk seg etter hvert ut sine interesser av Vesterbro-støperiet, men lenge etter forsynte jo som kjent Meldahl fortsatt Nes med modeller i tillegg til Vesterbro-støperiet som nå var hans hovedvirksomhet.  Vi kan kanskje gjette på at dette var en del av oppgjøret i det økonomiske mellomværende mellom Meldahl og Aall.

Uansett ser vi altså at Henrich Meldahl fikk stor innflytelse også på ovnsproduksjonen i vårt naboland i første halvdel av forrige århundre.  

                                                      

Henrich Meldahl er således på alle måter en person i fremste rekke av de mange personligheter blant modellskjærere, formgivere og verkseiere som preget de norske jernverkenes historie gjennom tre-fire hundreår.  

                                         

Og Meldahls tilknytning til Nes understreker igjen hvilken stor betydning dette verket har hatt i norsk - og dansk - industri og kulturhistorie, en betydning som blir klarere og klarere jo mer man søker i alt det spennende materiale som jernverkenes historie representerer.

                                                          ______

 

Noter:

(1)        Carl W. Schnitler:  Slegten fra 1814.  Studier over norsk embedsmandskultur i klassicismens tidsalder 1814-1840.  Kristiania 1911, s.246.

(2)        Norges Kunsthistorie, Oslo 1981, bd. IV, s.363

(3)        Arne Nygård-Nilssen:  Norsk Jernskulptur, Oslo 1944, bd. II, s. 118 ff.

(4)        Se f.eks. Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, bd. 2, s. 900.

(5)        Mer om biblioteket på Nes, se f.eks. Carl W. Schnitler:  Norske biblioteksinteriører i gamle dager, i Festskrift til Hjalmar Pettersen, Oslo 1926 s. 157 og utover, samt Wilhelm Munthe:  Et gammelt herregårdsbibliotek.  Jacob Aall og hans boksamling på Nes Jernverk.  Bibliofilklubben, Oslo 1941.

(6)        Brev fra Jacob Aall til grev J.G.Moltke 27. juli 1811, gjengitt i Nygård-Nilssen bd. I s. 124.

(7)        Nygård-Nilssen, bd. II, s. 122.  En god beskrivelse av verkets ovner, også før Meldahls tid, er gitt i Ulf Hamran: Gamle jernovner i Norge, Oslo 1989,  særlig fra s.39 og utover.

(8)        Utgitt i faksimile sammen med katalog nr. 2 fra 1825 som Næs Jernverksmuseums Skrifter nr. 1, Tvedestrand 1995.  Utgitt med støtte fra Norsk Kulturråd og Den Kgl. Norske Ambassade, København.

(9)        Se f.eks. Gorm Benzon:  Gamle ovne i Danmark, København u.å., s.120.

 

Illustrasjoner:

1.  Kentauren, gjengitt fra “Tegninger af Næs Iernverks Kakelovne ved Henrik Meldahl”, modell nr. 2.

2.  Den nordlige sidefløyen på Nes Jernverk, og detalj fra samme.

3.  Tittelblad ”Tegninger af Næs Iernverks Kakelovne ved Henrik Meldahl.  Første Hefte Ao 1809”.  Trykket i København samme år.

4.  Logo for Nes Jernverk, benyttet fra 1806.

5.  Meldahl-ovn fra Lillegård, Nes Verk.  Dett er en åttekantet såkalt sirkulasjonsovn som ble produsert  i flere versjoner på Nes, og fra 1811 også i København, der Henrich Meldahl og Jacob Aall etablerte et jernstøperi på Vesterbro.  Den er en variant av Nes-katalogens nr 11, se illustrasjon nr 5.

5.  Modell nr 11 fra “Tegninger af Næs Iernverks Kakelovne ved Henrik Meldahl”.

6.  Detalj fra katalogens modell nr. 3.

7.  I Jacob Aalls bibliotek på Nes står den berømte figurovnen Ceres eller Fortuna, som ble støpt på Nes Verk i 1822 etter forbilde av en antikk skulptur.  Dette er trolig den fineste figurovn som er laget i Norge.  

8.  Ceres eller Fortuna gjengitt fra 1825-katalogen, unummerert.

9 og 10.  Mange av de ovnene som i sin tid ble produsert på Nes Verk, finnes fortsatt på verket og er i bruk den dag i dag.  Her ser vi en såkalt “Mindeovn”, som står i Salen på Storegård.  Den ble laget til minne om Nicolai Benjamin Aall (1739-1798) - “af erkiendtlige Børn”, hvorav eidsvollsmannen Jacob Aall var den ene.  Ikke mindre enn tre av Nicolai Benjamin Aalls sønner var på Eidsvoll i 1814.

11.  Apollon med lyren, ovn tegnet av Henrich Meldahl i ny-klassisistisk stil ca 1806.  Katalogens modell nr 3.  

Tilbake