FOSSEGRIMEN Tilbake
Fra Pax Leksikon, Pax Forlag, Oslo 1979, bind 2 s 414.
Fossegrimen er et politisk og litterær tidsskrift som kom ut i Brevik i årene 1954 til 1968 med til sammen 69 hefter. Årene 1962-63 hadde tidsskriftet navnet Veien Fram etter Nordahl Griegs tidsskrift fra 1938/39.
Redaktør og utgiver av Fossegrimen var Torolv Solheim, lektor, aktiv i NKPs motstandsbevegelse under krigen, senere medlem av Arbeiderpartiet og deretter en av initiativtagerne til og også formann i SF ( se art. Solheim).
Flertallet av Fossegrimens redaksjonelle medarbeidere kom fra kretsen omkring Orientering og Sosialistisk Folkeparti: Kjell Cordtsen, Georg Johannesen og Sigbjørn Hølmebakk fra 1962, NKP-eren Leif Johansen fra 1963, og fra 1964 Odd Handegård, Dag Seierstad, Einar Økland og Tor Obrestad. I tillegg kom en lang rekke andre politiske og litterære bidragsytere; i femtiårene med hovedvekt på mer allmenne samfunnsspørsmål og særlig nynorsk litteratur, Tarjei Vesaas, Olav H. Hauge, kritikeren Ivar Digernes osv. I sekstiårene preges Fossegrimen av en stadig mer radikalisert og tydelig venstresosialistisk holdning, med Georg Johannesen, Sigbjørn Hølmebakk, Dag Seierstad m.fl. i spissen.
Fossegrimen startet opp som et dristig enmannsforetagende særlig i opposisjon til femtiårenes språkpolitikk, men også til den innen- og utenrikspolitiske utvikling i norsk samfunnsliv i det hele i disse årene. Samtidig med den litterære virksomhet, fungerte tidsskriftet også som et politisk "pustehull" for kretsen omkring det, en måte "å overleve politisk på" (Torolv Solheim). Fossegrimen hadde som tidskrift stor betydning for framveksten av venstresiden i norsk politikk i de vanskelige årene en tid etter krigen, på vei mot et "3. standpunkt" mellom den ortodokse kommunismen og sosialdemokratiet.
T.B.L.