Tilbake

Trekk fra Sandvigens historie

 

Sandvigen ca 1960, sett fra Sandvigheia.  Til høyre Martheskjær, til venstre Torjusholmen - Tromøys sørvestligste punkt.
Barna på bildet er Alf-Georg og Anne Sofie Dannevig.  Foto:  Birger Dannevig.  

 

 

Sandvigen er en gammel uthavn på Hisøys sørøstlige ende med velbevart gammel bebyggelse, ved utløpet av innseilingen til Arendal - Galtesund - og like innenfor den gamle uthavnen Merdø.

 

Utsnitt av "Nedenes Amt No. 1" fra 1647, det eldste kjente detaljkart over Sandvigen.
Merdø er angitt på hollandske sjøkart allerede på 1500-tallet.

Sandvigen var et livlig sted på 16- og 1700-tallet, da seilskipsleden gikk like utenfor og Arendal ennå ikke var grunnlagt som by.  Rundt 1650 viser gamle kart  at stedet var bebygget med ca 50 hus, sjøboder, brygger osv.   

 

Sandvigen ca 1900.  Etter maleri av Einar Lønnhaug (1874-1944).  Lønnhaug het opprinnelig Tellefsen, og malte også en periode under kunstnernavnet  Ambrosius..  
Lønnhaug bodde i alle år i nåværende Sandvigveien 205, og malte en rekke bilder fra Sandvigen og omegn.  Han malte også det store Kristus-bildet i Sandvigen Bedehus.

 

Datidens Sandvigen hadde tollbod, fast losstasjon og handelsmenn som forsynte både den lokale befolkning og skutene. Det var flere skjenkestuer, bl.a. den som er omtalt i Jonas Lies "Lodsen og hans hustru" når han forteller at ungdommen på Merdø dro til Sandvigen på dans. Dette var det såkalte "Persens hus", senere "Wesselstuen", nåværende Sandvigveien 205, oppført 1647.  I tillegg til loser, redere, kapteiner og sjømenn, bodde det riggere, blokk-  og seilmakere på et sted som Sandvigen, hvor skuter søkte nødhavn eller kom for reparasjoner.  

 

Sandvigen rundt 1. verdenskrig.   Martheskjær midt i bildet.

 

Vinterstid lå seilskutene, som ikke kunne gå i isen, i opplag på fjorden mellom Sandvigen, Revesand på Tromøysiden og Merdø, og det sies at noen vintere var antallet skip så stort at man kunne gå tørrskodd fra dekk til dekk fra Sandvigen til Merdø.  Om vinteren gav fortøyningsringene i land gode inntekter ("ringpenger"), og det finnes flere slike ringer bevart, blant annet på Martheskjær. Skipsfarten spilte den helt avgjørende rolle i uthavner som denne.

 

Fra Martheskjærs kvitteringsbok for ringpenger

Sandvigodden fyrstasjon ble anlagt i 1844. Fyrbygningen er laftet og har tårn med lyktehus i gavlen. I 1934 ble fyrdriften erstattet med et høyt særpreget tårn med fyrlykt som er satt opp rett foran fyrbygningen. Anlegget omfatter uthus, naust og landing. Stasjonen ble opprettet samtidig med Store og Lille Torungen fyrstasjoner. Sandvigodden fyrstasjon er lite endret utvendig siden fyrtårnet ble forhøyet i 1894.

Rundt 1875 var det på Sandvigen 5 losbåter og 12 faste loser.  Bildet viser en staut representant for losene på Sandvigen, los Mikkel Jensen (1822-1915).  
Hans forfedre var loser gjennom generasjoner, og Mikkel selv hadde en av de første Colin Archer losskøytene i distriktet.  Mikkel bodde i "Mikkelsbo", nåværende Sandvigveien 188.
Bildet tilhører K.M.Akselsen, gjengitt fra Hisøy-bilder, Hisøy Historielag 1980.

På grunn av Sandvigens beliggenhet ved innseilingen til Arendal er det minner etter flere runder med  befestninger på stedet.  Den første bastionen ble anlagt i forbindelse med den Store Nordiske krig tidlig på 1700-tallet, antagelig i 1709. Fra batteriet skremte man ut en fiendtlig krigsflåte på fem skip som aktet seg inn i Arendal den 10.juli 1710. Sandvigodden fyr ligger på murene av denne første bastionen. Befestningene ble ytterligere utbygget under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet.  Det nye batteriet ble bestykket med  "tvende tolvpundige og tvende sekspundige Støkker", stilt til disposisjon av reder og storkjøpmann Morten Kallevig inne i Arendal, og festningsverkene var til tider bemannet med opptil 100 mann. Denne bastionen er i dag hagen til Sandvigveien 215.  Området var også tungt befestet under den tyske okkupasjonen 1940-45, med kanon- og mitraljøsestillinger, sperringer og løpegraver.  Sandvigodden Fort fra denne perioden i i dag vernet.  Etter 2. verdenskrig har det vært både militært beredskapslager og radarlyttestasjon  i området.  Den siste kanon fra Napoleonskrigens batterier står i dag støpt ned som fortøyningspåle utenfor Sandvigveien 206, og de siste mannskapene fra Kystartilleriet forlot Sandvigen rundt år 2000.  Dermed ble nærmere 300 års historie med befestning og vakt over innløpet til Arendal avsluttet. 

 

Sandvigodden fyr i dag. Foto:  Riksantikvaren

 

Sandvigen hadde egen skole frem til 1950-årene. Sandvigen bedehus "Betania" ble oppført i 1906.  Her var søndagsskole og møtested for Sandvigen sjømannsmisjonsforening, opprettet i 1876.  Sjømannsmisjonen tilhører historien og bedehuset er i dag felles grendehus.  Gamle Sandvigen Velforening, som driver Grendehuset, holdt sitt stiftelsesmøte på Martheskjær i 1990.

 

Landhandelen i Sandvigveien 197 ca 1950.
Bildet tilhører K.M.Akselsen, gjengitt fra Hisøy-bilder, Hisøy Historielag 1980.

Sandvigen hadde flere forretninger.  Aksel Holst Pedersen drev kolonial i sjøboden i  Sandvigveien 197 frem til 1950-årene. Det var flere mindre melkeutsalg og kolonialbutikker.  Sandvigen Varehandel ble etablert i den gamle skolen på 60-tallet. Ny forretning ble bygget på 70-tallet av kjøpmann Husum og nedlagt rundt år 2000, som den siste butikk på stedet. I dag er tollbod, skole, brannstasjon, skjenkestuer og fyrvokterbolig alle borte og bygningene er borte eller i bruk som boliger.

Rutebåtene til Arendal, Merdø og Hove har i alle år anløpt fellesbrygga "Pellebrygga", like innenfor Martheskjær. Dessverre var det derimot ikke på Sandvigen komponisten Richard Wagner søkte nødhavn i 1839 og som kjennes fra innledningsstrofen "Sandwike ist`s!"  i åpningsscenen fra hans opera "Der fliegende Holländer".  Det ble på 1930-tallet slått fast at stedet var Sandvigen ved Tvedestrand, men historien var god så lenge den varte.

Oscar A. Wergeland (1844-1910):  Fra Sandvigen. 
Olje på lerret, 26x36 cm, signert O. Wergeland.
Martheskjær sees fra sydvest midt i bildet. Tilh. Terje Bodin Larsen.
Maleren Oscar Wergeland
  er best kjent for maleriet Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, som ble malt i  1885.
Maleriet henger bak talerstolen i Stortingssalen.
  Han malte flere motiver fra Arendal og omegn i 1890-årene.

Se flere bilder fra  Sandvigen før og nå her.

Tilbake