Martheskjærs bygningshistorie
Martheskjær sett fra sjøen en høstdag. Foto: Ants Lepson 1990.
Martheskjær, g.nr. 8 bnr.17 og g.nr. 7, bnr. 33, Sandvigveien 195 i Arendal, ligger sentralt i uthavnen Sandvigen ved Arendal.
Det første huset vi kjenner på eiendommen var oppført ca 1650 som et typisk strandsitterhus med gavlen vendt mot sjøen. Huset var av tømmer og bygget på en kraftig gråstens murkjeller med bakerovn. På nordsiden var sannsynligvis en innebygget svalgang. Tomten gnr.8 br.nr. 17 var gått ut fra gården Trommestad midt på øya. Trommestad eide en stor del av Sandvigens grunn.
I årene 1830-32 ble huset kraftig ombygget. Strandsitterhuset ble revet, og kjelleren med bakerovnen brukt som del av underetasjen på et større hus i bindingsverk og tømmer, med fasade mot sjøen og med halvvalmet empiretak med glasert hollandsk taksten. Vinduene var trefags empirevinduer, og ytterveggene panelt med tidens klassiske under/overligger panel. Det såkalte "Fløystads Hus", Sandvigveien 183, skal være bygget samtidig og av samme byggmester. Dette huset har i hovedsak beholdt fasaden fra den gang og viser hvorledes Martheskjær så ut i årene 1830-60. Et annet godt eksempel på et hus fra perioden med fasaden intakt er "Zeifferts Hus" på Torjusholmen rett over Galtesund.
På slutten av 1850-tallet kom sveitserstilen til Arendal, med skipsreder kjøpmann og reder Hans Herlofsons Langsæ gård som det første hus i byen i den nye stil ( bygget 1857-58) Krimkrigen hadde ført til gode tider i skipsfarten, og Martheskjær ble bygget om med tidsriktig eksteriør. På husets fasade, dvs. langsiden mot sjøen og de to gavlveggene, ble det satt opp nytt bredt sveitser faspanel, vindusåpningene ble gjort større og det ble satt inn korsvinduer med rik sveitserdekor rundt, det ble bygd større takutspring osv. Mot sjøen kom videre en overbygget veranda i to etasjer, og mot vest ble det bygget glassveranda. På langsiden mot vest, husets bakside den gang, ble såvel empirepanelet som de gamle trefags vinduene beholdt.
Oscar Knudsen ( født 1928)
og Frithjof Holst-Pedersen ( født 1928) og Oscar Knudsen ( født 1928)
foran badehuset på Martheskjær 1932.
Denne delen av bryggeanlegget var da av tre.
Den store sjøbua mot nord er nok også bygget i denne tiden. Den inneholdt utedoer, boder, seilloft osv. I tillegg var det et mindre båthus, samt et badehus på bryggas nordligste punkt. Her kunne man heises usjenert opp og ned i vannet ved hjelp av en innvendig heiseanretning, og således ivareta tidens krav til ærbarhet og privatliv.
Fra nabohagen mot sørvest, foran Sandvigveien 188 ("Akselsens
hus").
Arealet er nå veigrunn, og lysthuset er forlengst revet. T.h. Hermine
Akselsen (1869-1917).
Foto utlånt av Turid Holst-Pedersen
I 1898 ble naboeiendommen g.nr 7 br.nr. 33, beliggende mot nordvest, kjøpt og våningshus og sjøbod på denne eiendommen ble revet og arealet lagt til Martheskjærs hage og strand. Tomten var festet fra Gimlebruket ved Aktieselskabet Isaac Kallevig & Søn, senere familien Sørensen/C.H.Sørensens Rederi AS,, men ble ble frikjøpt i 1990. Med kjøpet i 1898 fulgte også en parsell i "Allemannshaven".. Allemannshaven var en dyrkbar teig huset hadde lenger inn bak den øvrige bebyggelsen. Flere av eiendommene i Sandvigens strandkant hadde slike teiger til potet- og grønnsakdyrking, da det var trangt om plassen ned mot sjøen. Martheskjærs teig ble i 1923 solgt til naboeiendommen Sandvigveien 193 og ble senere ved et makeskifte føyet til hagen til nr 190.
Hagen på Martheskjær består av frukttrær, vesentlig kirsebær og moreller, gamle syriner og roser, samt rikelig med villtulipan - Tulipa Sylvestris - kommet med ballastjord på seilskipene som gikk i ballast hjem fra Øst-Middelhavet. Jorda er full av potteskår og krittpiper, samt flint fra ballastjorden.
Sandvigen sett fra sjøen, ca 1920. Midt i bildet Martheskjær, som i den perioden var helt hvitmalt. Helt til høyre sees det lille badehuset, som ble revet i 1945.
En fargeundersøkelse gjort av Riksantikvaren i 1992 viser at huset slik det ble ombygget ca 1830 var sandstensfarget - helst skulle trehuset ligne et engelsk murhus. Dører, vinduer, sokkellister osv. var i forskjellige nyanser av grå. Huset var deretter grått med mørkgrå vinduer. Ved ombyggingen til sveitserstil ble huset etterhvert hvitmalt med mørk rødbrune vinduer og utvendig listverk, slik det fremstår idag. En periode på 1920-taller var huset helt hvitmalt Vi vet ikke hva slags farger huset som stod før 1830 hadde, men man kan anta at det var rødt.
----o0o----