Tilbake Martheskjær - beboere gjennom tidene
Så lenge seilskutetiden varte var alle Martheskjærs beboere knyttet til sjøen og skipsfarten. Den første navngitte beboer vi kjenner er kaptein og skipsreder Thomas Jensen, født i Løkken i Danmark 1801. Han bodde i huset i 1840-årene, men overdro eiendommen i 1849 til kaptein og reder Peder Johan Josephsen, født i Vrengen i Arendal 4. september 1816, død på Sandvigen 23. mars 1881. Peder Josephsen var medinnehaver av rederiet Josephsen & Foss i Arendal, som eide bl.a. den stolte bark "Jupiter" av Sandvigen. Han flyttet fra Vrengen til Sandvigen og Martheskjær i 1849 med sin kone Berthe Josephsen f. Nielsen og deres to barn. Berthe Josephsen var født 24. juni 1831 og døde 2. april 1866.
Bark Jupiter av Sandvigen, bygget
på Havstad ved Arendal i 1857, tilhørende rederiet Josephsen & Foss.
Stående på hyttetaket (med hatt) kaptein Christen Akselsen, Sandvigen, som
førte Jupiter fra 1893 til 1901. Ved masten hans bror, daværende
styrmann og senere herredskasserer A.M.Akselsen. Også Peder Josephsen hadde
vært kaptein om bord; i en årrekke førte han skipet i bomullsfarten på New
Orleans. Svigersønnen Michael B. Nielsen ble opptatt som korresponderende reder i 1887
og var også kaptein ombord i en periode. Under et opphold i USA i 1876-66
ble en del av besetningen sterkt påvirket av metodismen, og de grunnla deretter
metodistmenigheten i Arendal.
Foto utlånt av Ruth Holst Pedersen, gjengitt fra Hisøy-bilder, Hisøy
Historielag 1980.
Peder Josephsen var forretningsmann og filantrop, og drev et utstrakt veldedig arbeid. Han bekostet også vei over Trommestad mellom Sandvigen og His for at sandvigboerne skulle komme lettere til kirke, da han etter noen år som metodist vendte tilbake til statskirken.
Ved hans død skriver Vestlandske Tidende 24.mars 1881: "Nat til igaar avgik skibsreder Peder Josephsen efter et kort Sygeleje ved Døden 65 Aar gammel. Den Afdøde var en saare godgjørende Mand, hvis Minde vil blive velsignet af de mange, han med bramfri Godgjørenhed rakte en hjælpende Haand."
Dødsannonsen lyder:
"I sin alvide Styrelse hjemkaldte Herren efter et kort Sygeleie ei et bedre Liv vor inderlig høit elskede Fader og Svigerfader Peder Josephsen kl 9 1/2 i gaar Aftes i en Alder av 63 1/2 Aar.
Karen M. Nielsen, født Josephsen M.B.Nielsen
Sandvigen den 23. Marts 1881".
Den 29. mars 1881 bringer Vestlandske Tidende følgende høystemte minnevers over den dypt religiøse skipsreder:
Nu gaar der Suk gjennem Fattigmands Bryst,
og Sorgen bor i hans Hjerte,
Thi borte er han, hvis bedste Lyst
Det var at lindre hans Smerte.
Et Gjenskin af Jesu Hjertelag
Du saa i hans Aasyn smile;
Nu endt er den rige Arbeidsdag,
Nu nyder han Sabbatshvile.
Nu skuer han glad sin Frelser kjær,
Nu staar han for Lammets Trone
Og jubler blandt Børneskaren der
Og bærer Retfærdighets Krone.
Men længe skal mindes med Kjærlighed
Hans Liv og hans Vandring stille
I Jesu Fodspor, I Jesu Fred,
Mens takketaarene trille.
Frithjof Holst-Pedersen har fortalt meg en interessant detalj om gravferdsskikkene på Sandvigen i eldre tid. Det var her som ellers vanlig at kisten ble stående hjemme til begravelsen, da den ble ført med følge til kirkegården på His. Det ble da strødd friskt kuttet granbar på veien fra huset og vanligvis opp til "leet" - porten som stod oppe der Gamle Sandvigvei kommer ned til Sandvigveien og som skulle holde kuene på Trommestad innenfor sine beiter. Ved Peder Josephsens begravelse var det imidlertid strødd granbar helt til Trommestad, altså langs hele den kirkeveien han selv hadde bekostet for Sandvigens befolkning.
 |
 |
Peder og Bertha Josephsens gravminne på His kirkegård (2008)
Underskriverne av Peder Josephsens dødsannonse var neste generasjon i huset: kaptein og reder Michael Bertinius Nielsen, gift med Karen Marie, Bertha og Peder Josephsens eldste datter. Michael B. Nelsen var født 17. september 1849 og døde 12. november 1904. Karen var født 9. januar 1845 og døde 3. juni 1920.
Deres barn var Bertha Johanne, født 12. september 1878, død 15. februar 1884, Per, født 20. november 1879, død 14. juni 1928, Milly, født 4. april 1887 og død 14. juni 1954, og Helena, født 28. mai 1884 og død 21. mars 1929.
Ved Karens død i 1920 overtas Martheskjær av kaptein Oscar Knudsen, gift med Karen og Michaels datter Milly. Oscar Knudsen var født 10. september 1875. Han omkom ved DS "Norge"s forlis den 20. februar 1928. DS "Norge", tilhørende Arendals Dampskibsselskab AS, forliste etter grunnstøting på Trollholmen ved Haugesund. Skipet var på vei nordover og hadde nettopp forlatt kaia i byen da ulykken skjedde kl. 23.40. Skipet krenget straks så hardt over og sank så fort at det var umulig å få satt ut livbåter. Det gikk høyst tre minutter fra skipet støtte til det gikk under. I alt var det seksten passasjerer om bord. Ti menneskeliv gikk tapt, tre passasjerer og sju av besetningen. Blant de omkomne var skipets kaptein, Oscar Knudsen, som hadde vært i selskapets tjeneste i 26 år. Under sjøforklaringen kom det fram at Norge før grunnstøtingen hadde måttet vike for en motorbåt, og at skipet derfor kom ut av kurs i det trange farvannet. Dessuten var det sterk strøm som antagelig medvirket til at Norge ikke kom på rett kurs før det var for sent.
D/S "Norge" gikk i kystruten Oslo-Arendal-Bergen for Arendals
Dampskibsselskab AS. Skipet var bygget på Fredrikstad mek. Verksted i 1910.
Ble i
1929 omdøpt til ”Bjørgvin”, etter det ulykksalige forliset i 1928 hvor Oscar
Knudsen omkom. Seilte til 1960, da skipet sank utenfor Tønsberg Tønne etter
en grunnstøtning.
og skipet måtte
fullføres i Fredrikstad.
Enkefru Knudsen - "tante Milly" - og sønnen "lille Oscar" blir igjen i det store huset etter den tragiske hendelsen. Tante Milly er en driftig dame, driver med leiefolk og har melkeutsalg i underetasjen. Familien selger eiendommen i 1942 til ingeniør Hartvig Irgens fra Arendal, og Peder Josephsens etterkommere forlater dermed Martheskjær og Sandvigen.
Oscar Knudsen ( født 1928)
og Frithjof Holst-Pedersen ( født 1928) på trappen på Martheskjær 1930
Bamsen tilhører Oscar. Frithjof var født i Sandvigveien 188, men
familien flyttet deretter inn i leiligheten
i underetasjen på Martheskjær de første årene før de flyttet til hans mors
barndomshjem, familien Akselsens hus
Sandvigveien 197. Begges besteforeldre hadde seilt på SS
"Jupiter", se bildet over.
Ekteparet Hartvig og Elisif Trana Irgens hadde nære forbindelser til Nasjonal Samling under krigen. De pleiet mye omgang med de tyske offiserene som var stasjonert på Sandvigen og som bodde delvis på kystfortet okkupasjonsmakten hadde anlagt for å kontrollere innseilingen til Arendal og delvis i rekvirerte hus i nabolaget. Badehuset rives i denne perioden, men Elisif Irgens er en ivrig nakenbader fra brygga. Det sies at enkelte på Sandvigen synes det om mulig var enda ett hakk verre enn NS-sympatiene.
Else M. Backer og Carsten Ingeman Johnsen på Marteskjær ca 1970. Tilh. Inger Lise Syvertsen.
Etter krigen overtok Erstatningsdirektoratet eiendommen i kjølvannet av landssvikoppgjøret, og Hisøy kommune innlosjerte bl.a. evakuerte fra Finnmark i huset. I 1948 kjøper Else Margrethe og Carsten Ingeman Johnsen huset, usett pr telegram fra New York, hvor de hadde bodd siden 30-årene som norske immigranter. Bibliotekar Else Margrethe Backer Johnsen var født i Oslo 21. juli 1902 og døde her i huset 13. desember 1986. Ingeniør, oppfinner og forfatter Carsten Ingeman Johnsen var født på Revesand på Tromøy 14. juni 1893 og døde 23. september 1984. Else Margrethe var forøvrig datter av Kristianias ledende motearkitekt mot slutten av 1800-tallet, Herman Major Backer ( 1856-1932) og Elisabeth Christiane Boeck ( 1868-) Herman Major Backer var utdannet først ved von Hannos Tegneskole og deretter ved Akademiet i Dresden. Han var assistent til Homansbyens arkitekt G.A.Bull, tegnet deretter bl.a. Videnskabs-Akademiets villa i Drammensvn.78, opprinnelig oppført for statsråd Hans Rasmus Astrup, Drammensvn. 88 og 106, Arbins gt. 1 ( Henrik Ibsens leilighet), Madserud Alle 34 (Madserud Gård) osv. Else var således også barnebarn av den legendariske boksamler og forfatter Thorvald Boeck (1835-1901).
Harriet Backer (1845-1932): Thorvald Boecks
bibliotek, 1902. Tilhører Nasjonalgalleriet.
Lysekronen på bildet havnet på Martheskjær og hang i stuen mot syd i Else
Backers tid..
Foto: Jacques Lathion.
Thorvald Boecks biblibotek finnes i dag i Det Kgl. Videnskabers Selskab i Trondheim. En katalog over boksamlingen på mer enn 40.000 bind, manuskripter, prospekter, kart osv. med en biografi over Thorvald Boeck forfattet av Aagaat Daae ble utgitt av Videnskabsselskabet i 1921 (Katalog over Thorvald Boecks Bibliotek, Trondhjem 1921). Martheskjær i Else Backer og Carsten Ingeman Johnsens tid var fylt til randen av møbler, gjenstander, bøker og minner fra familiekretsen Backer, Boeck og Collett.
I 1954 utgav Carsten Ingeman
Johnsen German Unification - No!
med et forslag til en ny fredsplan for Europa, på eget forlag i New York.
Les hele boken her.
Else Backer og Carsten Ingeman hadde fire barn, som kom med fra USA til Norge: Inger Elisabeth (Inger Lise), f. 1931, Nancy Margrethe (Bitte), f. 1933, Tom, f. 1940, og Lars (Lasse), f. 1942.
Fra stuen mot syd i Else M. og Carsten Ingeman Johnsens tid, ca 1975.
Vi kjøpte Martheskjær fra Else Margrethe og Carsten Ingemans arvinger, inklusive Beates gudmor Inger Lise, datter av Else M. og Carsten Ingeman, i januar 1987 - og vi har bodd her siden!
----o0o----