En fullblods kunstner fyller 70                                                                                                                                                Tilbake

Av Didi Grimsgaard

 

Mitt høyeste ønske er å holde koken i ti år til, sa lyrikeren og billedkunstneren Finn Strømsted på sin 60 årsdag.  Og ønsket er blitt oppfylt:  Når han i dag fyller 70, kan han se frem til en helt ny diktsamling til høsten, og i mellomtiden er det blitt tre bøker, flere utstillinger og mange innslag i pressen - pluss Aust-Agder fylkes kulturpris.

Sørlendingene regner Finn Strømsted som "sin egen".  Men selv om han har skipperhus i Kalvøsund og ligner fiskeren Markus på bytur, er det egentlig ikke så mye sørlandsk ved ham.

Vel kan han være opptatt av de nære ting - og ofte med aldeles overraskende assosiasjoner - men Finn Strømsted tiltrekkes også av det kraftige, det eksotiske, de store kontrastene.

 

 

Finn Strømsted på det mest typiske - i sjekta utenfor det gamle skipperhuset i Kalvøsund på Flosta.  Bildet ble tatt på 60-årsdagen, 
og siden den gang er det blitt flere nye diktsamlinger og utstillinger - og en kulturpris. (Foto: Stein Harald Øigård)

 

Han svermer for Island, Nord-Norge og norrøn mytologi, og han har engasjert seg i samenes kår - i det hele tatt i minoritetenes skjebne.  Han kan bli aldeles knust av å lese om urettferdighet, stridighet og opptøyer, men har tatt skarpt til motmæle gjennom kåserier og dikt.

Han er omtrent umulig å intervjue, fordi han flagrer fra emne til emne så man blir totalt forvirret - men for ham er tankesprangene helt logiske.

Finn Strømsted er født i USA der faren var ingeniør i noen år, kom tilbake til Norge og idylliske Snarøen som guttunge - og flyttet deretter inn til selve Oslo.  Det som gjorde mest inntrykk på ham i oppveksten var klasseforskjellen, støyen, trafikken og sivilisasjonens jag, og disse elementene har plaget ham resten av livet.  

I første del av krigen var han Mil.org.-mann, og måtte flykte til Sverige hvor han ble i to år.  Etter krigen begynte han på Kunst- og Håndverksskolen, og med årene utviklet han seg både til en meget ettertraktet billedkunstner og skribent.

På loftet i Kalvøsund har han hatt sin egen lille grafikkpresse, men i den senere tid har han laget mest akvareller.  

Av lyrikksamlinger er det totalt blitt omkring 15, og så kommer alle avis-diktene, kåseriene, essayene, polemikk-innleggene, visetekstene og radio- og TV-innslagene i tillegg.  

Allerede tidlig i 1980-årene fikk han Statens garantiinntekt, og i 1989 ble han hedret med Aust-Agder fylkes kulturpris.

Finn strømsted har et usannsynlig system av løse lapper og dikt-utkast på alt fra konvolutter tilservietter.  De havner i en skuff - ikke for glemselen, men for å modnes.  Og så kommer de opp igjen og blir bearbeidet til hans særegne poesi.

Tross borgerlig bakgrunn er Strømsted blitt tildelt en fullblods kunstnernatur, og noe av det som er karakteristisk for ham er samfunnsengasjementet, åpenheten, den hudløse sensitiviteten og ikke minst undringen over alt mulig - fra råkjøring på fjorden til bærhøsten i skogen og krigstilstander ute i verden, og han stiller uavlatelig det viktige spørsmålet: "hvorfor er det slik?"

Finn Strømsted har i flere år pendlet mellom Kalvøsund og sin Oslo-leilighet, og 70-årsdagen tilbringer han med familien i Oslo. 

Agderposten gratulerer med dagen, og takker for mange vakre og tankevekkende skisser og dikt i spaltene gjennom årene!

                                                                                                                                                                Agderposten 9. juni 1995

           

  Tilbake