Efterretninger for Søfarende. Samlede
og udgivne af E. Brønlund og A.O.A. Bd I-II.
1863-64.
Axel Arbo
Axel Christian Smith Arbo,
f. i Åmli 2. mai 1825, død i Arendal mai
1906. lege og botaniker, sønn av sogneprest
i Åmli William Arbo, f. i Drammen 1785, d. i
Arendal 1855 og Andrea Smith, f. i Trysil
1783 d. i Arendal 1866. Hennes far var
prost Axel Smith i Øyestad, hvor W. A. var
kapellan 1821-25.
Etter noen år som distriktslege og lege ved
Rikshospitalet, var Axel Arbo fra 1863
bosatt i Øyestad ved Arendal. På grunn av
dårlig helse praktiserte han etter hvert
lite som lege, men brukte mye tid på
brevskriving og bøker. Han var også en ivrig
fjellvandrer og en av de første som besteg
Galdhøpiggen ( 1855).Deler av Arbos
forfatterskap er på landsmål.
Anton Aures artikkel om Arbo i serien
Nokre gamle maalmenner - Stutte skildringar
fraa den fyrste maalstrævstidi,
By og Bygd 1914, finner du
her.
Se også: Oddmund Ljone: Axel Arbo.
En av det norske turistlivs pionerer.
I: Den Norske Turistforenings Årbok
1916 ss 56-57.
Tore Ouren: Axel Arbo som
botaniker. I Kristiansands
Museums Årbok 1979 ss 49-54.
Grundrids av Planterigets Naturhistorie, til
Skolebrug, med 73 Træsnit. Christiania
1852. 2. utg. 1856. 3. utg. 1862. 4. utg.
1870.
Compendium i den medicinske Botanik.
Christiania 1854. 2. utg. 1875.
Tabellarisk Oversigt over Hvirveldyrene.
Christiania 1854.
Tourist-Skizzer fra endeel av
Norges mærkeligste Egne.
Christiania 1859.
Positivismens rene idì
Naturens Bog elementarisk fremstillede af Fr.
Schoedler ; fri Bearbeidelse paa Norsk ved A.
Arbo ... [et al.] ; med 514 Træsnit og et
Stjernekart utgitt av Feilberg & Landmark,
Christiania 1867 ( flere oppl.). Sætersdalen. I: H.G. Heggtveit: Fra
Nordens natur og folkeliv, Kristiania 1880, ss
222-223.
Richard Arnold
Stadskonduktør i Skien 1860,
deretter stadsingeniør i Arendal.
Utgivelser medtatt her:
Lidt om Industrien i Arendal
og Omegn. 1886 (Kaastrup 1620)
Johan Ethers Bech,
f. i Arendal 1789, d. i Arendal 1849. Sønn av
kjøpmann Nils Bech. Sjømann og marineoffiser, blant
annet 1808-1811 kommandant for en av kanonjollene i
Kristiansand. Slo seg etterhvert ned i Arendal
som kjøpmann og dispasjør. (Halvorsen I, ss
185-186).
Utgivelser medtatt her:
Hvedebrødsdagene.
Lystspil i 2 Acter, oversat efter La Lune de
miel af Scribe. 1833.
Hvedebrødsdagene.
Lystspil i 2 Acter, oversat efter La Lune de
miel af Scribe. 1833.
Ivar Hirschholm Bentzen
f, 1812 i Strømmen ved Arendal, d. 1881 i
Christiania. Sønn av Bent Bentzen og Helene
Hirschholm. Gikk først i håndverks- og handelslære,
men begynte så å studere teologi og ble lærer
i Kristansand, deretter prest. Sogneprest i
Øyestad 1870, prost i Arendal 1878-80.I tiden i
Kristainsand var han medarbeider i Kristianssands
Stiftsavis, og publiserte senere en del dikt i
dagspressen. (Halvorsen I, ss 204-205)
Utgivelser medtatt her:
Johan Peter Berg
F. i Holmedal 1809., sønn av sogneprest Ole B. Berg
og Andrea Birgitte Preus. Elev ved Bergens
Kathedralskole, teologisk kandidat 1833. Sogneprest
i Dypvåg og Flosta 1854-1866, prost i Østre Nedenes
1866-1873. (Halvorsen I, ss 216-217).
Beskrivelse over Kongeriget
Norge, København 1796.
Physisk og oeconomisk
Beskrivelse over Lessøe. København 1802.
Peter Blom f 1828 i Drammen,
død 1912, prest
og forfatter. 1858–64 prest ved den norsk-svenske
legasjon i Istanbul, deretter sogneprest i Valle (inntil
1880) og senere i Vardal. Foruten en del
andaktsbøker og dikt skrev han reiseskildringer fra
Orienten (1870 og 1875) og verdifulle topografiske
arbeider om Valle (1896) og Vardal (1899). Studerte
musikk i sin ungdom; av hans komposisjoner, til dels
til egne dikt, har en del vært oppført. Æresmedlem
av det greske musikkforbund i Konstantinopel 1863!
Blom var gift med
kokebokforfatteren Marie Blom f. Magnor, f. på
Tangen gård i
Arendal 1837, d. 1917. Hennes mest kjente bok
var Husholdningsbog for By og Land, utgitt
1888. Boken ble en av de store suksesser mellom
Hanna Winsnes og Schønberg Erkens mer berømte
utgivelser. Her introduseres en rekke fremmede
retter, som Marie Blom trolig har støtt på under
oppholdet i Istanbul, som gulasj og pilaff. Den er
også den første norske kokebok med oppskrifter på
tomater (!).
Wilhelm
Henrik Buch, f. 1798 i Christiania,
Sønn av bakermester Wilhelm Buch og Ingeborg Maria
Knudsdatter Lie. Teologisk kandidat 1825.
Prest i Moland 1826-1834, i Aker 1834-1847, Holden
1847-1869. (Halvorsen I, ss 502-503).
Leilighedstale holden i Asylet for Grønlands
District paa Carl Ludvigsdagen 3. Mai 1839.
Christiania 1839.
Gjest Baardsen, f.1793 i
Sogndalsfjæren i Sogn, d. 1849 i Bergen,
berømt stortyv, dømt til livstids slaveri på Akerhus,
men benådet i 1845 på grunn av god oppførsel.
Reiste deretter landet rundt og solgte egne
skrifter om sitt liv og bedrifter. (Halvorsen I, ss
144-145)
Birger Dannevigfødt 1921 i Arendal,
død st. 1998
fotograf, sjøfarts- og lokalhistoriker. Dannevig
ledet etterretningsorganisasjonen XU i
Arendalsdistriktet 1943–45. Han skrev et stort
antall bøker om rederi- og sjøfartsvirksomheten på
Agder, bl.a. Farsunds sjøfarts historie
(1967) og Grimstads sjøfarts historie
(1971), og leverte en rekke artikler om lokal
næringsvirksomhet, historie og kultur. Spesielt stor
oppmerksomhet fikk boken Skip og menn
(1968), som skildret den norske handelsflåtens
innsats under den annen verdenskrig. Han skrev også
jubileumshistorien til feiringen av Arendals
250 år som by i 1973: Arendal gjennom skiftende
tider. 1528-1723-1973.Hans sjøfartshistoriske
samlinger eies i dag av rederiet Bergshav i
Grimstad.
Andre utgivelser: Arendals Farvehandel 1910-1950. 1950
(Kaastrup 1559) Kolbjørnsvik Verft & Slipp 1803-1953. 1953.
(Kaastrup 3244) Arendals Sjømannsforening gjennom 100 år.
1954 (Kaastrup 1807) Arendals Meieri 1906-1956. 1956 (Kaastrup
1751) Assuranceforeningen Gard 1907-1957. 1957
(Kaastrup 1527). Aktieselskabet Arendals Fossekompani.
1896-1911-1961. 1960 (Kaastrup 1631). A/S Arendal Smelteverk 1912-1962. 1962.
(Kaastrup 3650) Arendal Sparebank 1825-1889-1964. 1963 (!)
(Kaastrup 1328) Arnt J. Mørland 1916-1966. 1966. (Kaastrup
1820). Fra ved til vannkraft. Aust-Agder Kraftverk
1919-1969. 1969 (Kaastrup 1467). Sykehuset i Aust-Agder 1920-1970. 1970.
(Kaastrup 1841) Grimstads sjøfarts historie. 1971.
(Kaastrup 3215) Sagaen om en Sørlandsbygd (Eide sogn).
1972. (Kaastrup 2709) Arendals Meieri 1906-1956-1976. 1976
(Kaastrup 1752) Froland Bygdebok bd 1. 1979 ( (Kaastrup
2490).
For en fullstendig bibliografi over Dannevigs
arbeider, se Ulrik S. Kirkedam: Birger Dannevig
1921-1998. En minnebok fra hans liv,
Hisøy Historielag 2004.
Morten Smith
Dedekam var sønn av Johan Collett Dedekam og Sophie
Hedevig Smith. Han tok utdannelse
i København
og i England,
og startet egen forretning ved hjemkomst til
Arendal. Han begynte med politikk
i 1823,
og ble Arendals første ordfører i 1837,
og satt til han døde i 1861.
Diesen utgav bl.a. et par guttebøker,
erindringsboken Fra petit til leder
(1968),
Maidagene '45
(1977) og romanen
Heksens hus
(1979). Hovedredaktør for Kong Olav V, vår konge
og hans hus
(1970)
J.W.G. Dietrichson:
Utgivelser medtatt her: Offentlige
Dokumenter, udgivne til Redegjørelse for
min Overgang fra Præstestillingen til
civilt Embede. 1876
Karen Marie Ebbell,
f. i Grimstad 16. februar 1837. Datter av
kjøpmann Jørgen Benedix Ebbel ( f. i Arendal 9.
oktober 1797, d. i Grimstad 29. november 1864 og
Inger Bie, f. 25. juli 1806.
Utgav
tallrike oversettelser hovedsaklig fra engelsk og på
forskjellige forlag. Nina
er så vidt jeg vet den eneste av hennes bøker som
ble utgitt i Arendal.
Gunnerius Falck
( pseud. Kurt Støren), tidl. Gunnerius Falck
Gundersen. F. Guldsmedengen, Hisøy 13. oktober
1852, d. i Arendal 12. februar 33, gravlagt på Hisøy
kirkegård. G. 1883 med Elisabeth Sophie Hagen.
Falck var overrettsakfører. kst. byfogd og amtmann,
og var bl.a. oppnevnt som settedommer i behandlingen
av Arendals Sparebanks konkursbo i desember 1886.
Banken hadde gått konkurs som følge av skandalen i
Arendals Privatbank noen måneder tidligere.
Falck var en flittig leilighetsskribent, og bøkene
hans er hovedsaklig samlinger av artikler og
skriverier i Vestlandske Tidende og andre
aviser. Bøkene ble utgitt på eget forlag, men
med elegant utstyr og innbinding.
Kilder: Kristen Taraldsen i
Agderposten 24.12.10 s 52. Utgivelser medtatt her: Trykt og utrykt.
Curiositeter af en bagstræver.
Fredriksstad 1909.
Han
ble gift første gang 1835
med Ditlevine Madsen (1810–1846),
annen gang
1850
med Octavia Knudsen (f. 1828).
Hans Norske Sagn
(Arendal 1833)
var den første folkloristiske bok som utkom i Norge.
I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av Brødrene Grimms
Deutsche Sagen fra
1816, og som norsk pionerverk kom Norske Sagn
med oppsiktsvekkende lærde referanser til gresk og
norrøn mytologi, og til allerede utgitte
folkloristiske tradisjonssamlinger fra våre
naboland.
Fayes
samling vakte interessen for norske folkeminner i de
ledende vitenskapelige kretser. Henrik Wergeland og
P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste
opplag av Norske Folke-Sagn
(1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens
stoff ved på spøk å utnevnte ham til "overordentlig
Sagn-Ambassadør".
Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt
på arbeidet med innsamling, gjenfortelling,
granskning og utgivelse av eventyr
og sagn
gjennom sin kontakt med Andreas Faye. I sin tid i
Holt var Andreas Faye en av Jacob Aalls nærmeste
venner og samarbeidspartnere.
Gjerulf Fløistad,
f. 29. april 1887 i A. Moland ved Arendal, d. sst.
20.05.73 sønn av lensmann Ivar Fløistad (1846-1926)
og Ingeborg. Gift 1922 med Dorothea Catharina
Amalie Stephansen (1883-1961), datter av skipsreder
Christian Stephansen og Hanne Smith i Arendal.
Sakfører, sjef for Nedenes Sparebank i Arendal
1914-1962, derav tilnavnet "Gjerulf Bank" for ikke å
forveksle ham med nesten navnebror adm. dir. Gjerulf
Fløystad i Gard.
John Lie eller
Jon Lie (født
1846 i
Fyresdal, død
1916) forfatter, lærer og bonde.Han skrev både
på norsk og dansk. En del av bøkenes hans ble
publisert som fortsettelsesfortellinger i
norskamerikanske blad og gjorde sitt til å styrke
språkfølelsen for det norske språket blant
utvandrerne.
John Lie skrev dikt og
fortellinger som hadde mange lesere på sin tid. Han
skrev enkle fortellende dikt på telemål med tema fra
norsk natur og folkeliv i diktsamlingen «Aarolilja»
og vellykkede fortellinger og dyrehistorier: «Paa
fjell og fynne».
Han utga
også en rekke folkelivsskildringer på dansk i stilen
til Bjørnstjerne Bjørnson,
blant andre «Staale
Storlid» og «En
Gaardmandssøn fra Telemarken».
Johan Teophil Nathorst,
( 1794-1862), var en svensk agronom som grunnla
flere landbruksskoler i Sverige på 1840-tallet.
Særlig var han opptatt av saueavl. I tillegg
til flere større avhandlinger om samfunnsøkonomi og
landbruksspørsmål, skrev han flere folkelige
småskrifter om de samme tema.
Johannes Norløff,
f. i Arendal 1886, d. i Oslo 1966). Bodde som
voksen i Oslo hvor han arbeidet i
sjøforsikringsbransjen. Han skrev en rekke
artikler i lokalpressen om emner fra Arendals
historie.
Christian Jensen Lofthus og
tilstanden i Nedenæs 1786 og 87 efter følgende brev
fra Christianssands stift af 21de April 1787.
Arendal 1886. (Kaastrup 56).
Carl Bonaparte Roosen,
f. i Arendal 8. oktober
1800, d. i Kristiania 15. februar 1880. .
Offiser, kartograf og publisist. Hans
foreldre var kjøpmann, kommerseråd Herman
Frøchen Roosen (1749–1829) og Johanne
Dorthea Thestrup (1773–1838). Gift
14.11.1849 med Camilla Marie Thrane
(17.7.1813–16.3.1897), datter av kjøpmann,
bankdirektør David Thrane (1781–1832) og
Helene Sophie Bull (1780–1831). Han var
således svoger til Marcus Thrane
(1817–90).
Carl Roosen var offiser
og kartograf, men er i ettertid mest kjent
som nasjonal pådriver og sosial reformator.
Roosen var patriotisk
innstilt, og han var en ivrig debattant som
gikk sterkt inn for saker han var opptatt
av. Feiring av 17. mai var en slik sak, og
han utgav et skrift om dette, som han
tilegnet opposisjonen på Stortinget. Her
beskrev han Stortingets virksomhet og gav
den første oppsummering av bondeoppstanden
som Halvor Hoel ledet 1818. Også skiløping
fanget hans interesse, kanskje spesielt
fordi han så den som en del av en nasjonal
oppdragelse. I samme ånd var det han
arbeidet for bygging av offentlige bad, som
han betraktet som et nødvendig verktøy for å
bedre folkehelsen.
Han var preget av sosial
tenkning, og ettersom han var svoger til
Marcus Thrane, er det er ikke utenkelig at
de to mennene kan ha hatt innflytelse på
hverandre. Roosen skrev i 1830-årene i
Folkebladet til fordel for de landflyktige
polakkene etter russernes hardhendte
behandling av Polen. Mens han bodde i
Trondheim var han en drivende kraft i
Selskabet til Arbeiderboligers Oppførelse,
som drev utstrakt sosial boligbygging, bl.a.
på Kalvskinnet og Lademoen. Roosen
interesserte seg også for fortidsminner, og
han var særlig opptatt av domkirken i
Trondheim. Han gikk imot en restaurering av
kirken, da han betraktet bygningen som et
fortidsminne i seg selv; en holdning som
først langt senere slo igjennom hos
antikvarene.
Carl Roosen var en
særpreget personlighet, og han følte seg
forbigått som offiser. Som pensjonist
bosatte han seg i Christiania.
Friederich Wilhelm
Thoschlag, f. 1812 i Holstein, d. 1885 i
Arendal. Stadsmusikant i Arendal og leder av
Det Musikalske Selskab, senere organist i
Trefoldighetskirken i Arendal.
Diderik de Thurah
f. 1. mai 1704 i Århus d. 1.3.1788 var en dansk
sjøoffiser og forfatter, sønn av biskop i Ribe
Laurids Thura og bror til arkitekten og forfatteren
Lauritz de Thurah. Etter at han forlot marinen i
1758 begynte han å skrive og oversette religiøse
bøker. «Visdomsskole til Frimodighed mod Døden» kom
ut første gang i København 1777.
Paul Peter Wettergreen, født 1835,
død 1889, født i Tokke, norsk misjonsprest og
frikirkeforstander. Cand.theol. 1861, misjonær i
Zululand 1861–70 for Det Norske Missionsselskab i
samarbeid med H. P. S. Schreuder. 1875 begynte han
som predikant i Indremisjonen og medvirket til flere
vekkelser i Risørdistriktet, før han 1877 brøt med
Den norske kirke og var med på å danne Den
Evangelisk Lutherske Frikirke i Arendal i 1871, hvor
han var forstander frem til 1887. Hans vekt på det
ukonfesjonelle skapte imidlertid spenninger, og 1888
gikk han ut av menigheten. Planen var å reise
ut igjen som misjonær, men Wettergeen døde året
etter. For en mer utførlig oversikt over
Wettergreens liv og verker, se artikkel i Store
Norske Leksikon her.
Wolff vokste
opp i Trøndelag, Hardanger og Bergen. Han tok examen
artium ved Bergen katedralskole i 1818. Han studerte
senere ved Det Kongelige Frederiks
Universitet og ble
teologisk kandidat
i
1825.
Samme år ble han utnevnt til sogneprest i
Mo i Telemark.
I 1833 ble han forflyttet til
Aurskog
og i 1840 kom han til Sauherad, hvor levde frem til
sin død. Som dikter skrev han også en del små
avhandlinger om litterære og politiske emner.
Olaf Anton Aalholm,
f. 11. april 1902 i Arendal, g. 11. april 1935 med
Hanne Fürst, f. 4 oktober 1911 i Arendal, d. sst.
25. mai 1992. Fylkesarkivar, forfatter.
Niels Mathias Aalholm
(Pseudonymer Theodor Reginald, Senex) f.
22. juli
1811 i
Arendal, d.
1894. skolemann og
forfatter. Han var sønn av kaptein Mathias
Aalholm som senere ble kjøpmann og trelasthandler i
Arendal, og var selv ansatt ved en forretning i
Arendal inntil 21-årsalderen. Da reiste han til
Frankrike, hvor han oppholdt seg et års tid for
å studere språket. Etter hjemkomsten etablerte han
avisen
Den vestlandske Tidende i Arendal, inntil
han i
1835 bosatte seg i
Kristiania som
boktrykker. Men alt året etter vendte han
tilbake til Arendal, hvor han ble ansatt som
språklærer ved Arendals off. høiere Almenskole. Han
var ansatt der inntil han i
1882 tok avskjed. (Halvorsen I, ss 4-6).
Annonse på bakomslaget av Norsk
Theater-Repertoire No 2: Et keiserligt
Indfald eller Impromptugiftermaalet, oversatt
av N.M. Aalholm og trykket hos Guldberg og
Dzwonkowsky
i Christiania 1837. Leseren bes rette sine
subskripsjoner til
"Redaktøren Hr. N.M.Aalholm i Arendal" eller
til utgiveren. Det forespeiles utgivelse av 12 bind,
men meg bekjent utkom kun 3.
Aalholm utgav en rekke
franske
og
tyske
lærebøker, ordsamlinger,
parlører
og
grammatikker.
1838–1847
skrev han under
pseudonymet
«Theodor Reginald» 3 bind
Norske noveller,
som hørte til samtidens mest populære
skjønnlitteratur, men har nå knapt
litteraturhistorisk interesse. Under forfatternavnet
«Senex» utgav han på 1880-tallet
en rekke småfortellinger.
